Kambodsja – sansenes rike

Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto)

– Tuk-tuk, lady?
– Want to se Angkor Wat, sir?
Du må bare bli vant til det først som sist, hvis ikke blir ferien din i Kambodsja lite trivelig. For tuk-tuk-sjåførene gir seg ikke, selv om du akkurat har sagt nei til kollegaen ved siden av. De er gatas øyne og ører. De vet alt. Og som ivrige jegere sover de aldri. Pågående, men aldri sinte. Og de er svært greie å ha når du skal fra a til b til c.

ANGELINA-TEMPLET

Første stopp på en Kambodsja-reise bør være i Siem Reap i nord. Du lander i byen med 90.000 innbyggere med fly via Bangkok, og er med ett en av landets to millioner turister. Alle har en ting felles: De skal se Angkor Wat. Det må du også, selv om det berømte templet fra 1200-tallet med sine karakteristiske tårn har mange konkurrenter som er like vakre. Til sammen er det rundt 90 templer i selve Angkor wat-parken, på et 400 km2 stort område. Ingen vet hvor mange som ligger uberørt i resten av landet. Har du satt av få dager, leier du en tuk-tuk for en dag til rundt 20 dollar. Du kjøper et dagspass, og velger enten den store turen eller mini-turen. Så ser du om du er tempeltrøtt etter en dag, eller vil ha mer. Jeg opplevde at en dag var for lite. Angkor Wats flotte struktur, utskjæringer og mange rom tar fort en time og fire. I Ta Prohm spilte Angelina Jolie inn Tomb Raider. Å oppleve hvordan

naturen har kjempet seg igjennom steinen var utrolig. Ta Som var en miniversjon og mindre befolket, men like fin. Min favoritt var likevel Bayon. Det ser unseelig ut fra avstand, men når du kommer nærmere og begynner klatringen på innsiden (ikke for de med lett høydeskrekk), ser du alle ansiktene som er på på hvert tårn. Ulike de er og detaljene på vegger og benker. Du skal ha et hjerte av granitt for ikke å la deg berøre av templene.– Ten postcards for one dollar, mister! Ei lita jente roper bestemt og borer sine brune øyne inn i deg.

PALMEVIN OG SLANGE

Når du går inn eller kommer ut av hvert eneste tempel, vil noen forsøke å selge deg noe: skjerf, t-skjorter, postkort, armbånd, vann, ananas eller bøker. Ingenting er ublu priset, men merk at mange barn selger og følger etter deg lenge. De er svært utsatt for overgrep, og går ikke på skole da de tjener penger til familien. Støtt gjerne de mange hjelpeprosjektene. Spis på én av de mange restaurantene som lærer opp gatebarn, eller kjøp silkeskjerf eller vesker fra sentre der kvinner eller handikappede får jobb. I brosjyrer på hotellene står det mange tips om hvordan du kan være en ansvarlig turist. Det er mange frivillige organisasjoner i Kambodsja, som hjelper alt fra dyr og templer til barn og voksne. Også Coop er med, og støtter via Norsk Folkehjelp arbeidet med å styrke den fattige landsbygdbefolkningens rettigheter – og deres mulighet til å livnære seg av land- og skogbruk. Etter lange tempeldager skal du vite at underholdningen aldri er langt borte i Siem Reap. 50 puber og restauranter ligger tett som riskorn midt i byens gågater. Her er alt fra elegante tapas-steder til ekte kambodsjansk barbeque, som kan betyr slange, struts og krokodille. Etter templene, bør turen gå til hovedstaden Phnom Penh. Det går hele dagen busser til noen få amerikanske dollar, eller du kan leie bil og stoppe på veien og se hvordan folk lever. Etter en time på vei nummer seks opplevde vi både fiskere, bønder og vannbøfler i aksjon. Og den grenseløse gjestefriheten. – Some palmwine? Fried snake? sier en mann smilende, lett utfordrende i stemmen. – Litt palmevin, takker fotografen og svelger hardt ned den sterke
drikken.

HERLIG KAOS

Phnom Penh er en brå overgang. 1,5 millioner bor offisielt her. Byen som for få år siden fikk asfalterte veier, utvikler seg på godt og vondt. Du ser skitne gater, et stilfult slott, mineofre som sleper seg tiggende avsted og rike som passerer i sotede Lexuser, det ultimate symbolet på rikdom. Nesen fanger opp intenst luktende fiskeboder og herlige grilldufter på det sentrale markedet. Nasjonalmuseet viser sjeldne tempelskatter, et annet gir deg smerte. S-21, eller Tuolsleng, hvor minst 12.000 mennesker ble torturert og drept av Khmer-regimet på 70-tallet. Fengselet er bevart ned til siste grusomme detalj, med bilder av de døde, lenker og galge. generasjon vet nesten ingenting om folkemordet. Museet forsøker å gjøre noe med dette, og mange skoleklasser kommer hit. Tusenvis av turister kommer også, sier den 29 år gamle  visemuseumsdirektør Sophearum Chey. Phnom Penh er et sinnrikt kaos. Gi deg tid, og du vil ha glede av det. Svirr rundt i bakgater, flyt inn i det enorme russiske markedet eller spis en god lunsj du ikke aner hva er i art deco-bygningen til det sentrale markedet. Mat er det overalt. Nyt den klassike retten amok, med fisk eller kylling i sitrongress og kokos, ofte servert på bananblad. Eller hva med beef lok lak? Litt sterkere, men der smakene avdekkes litt etter litt. Snart vil du kjenne pepper som du aldri har kjent det før. Kampot-pepperen er et av Kambodsjas varemerker. Er du riktig modig, går du for fritert tarantell på Romdeng. Restauranten er én av dem som gir jobb til gatebarn. Den ligger idyllisk til i et gammelt kolonihus med en liten hage. Eller bare slapp av langs den populære elvepromenaden. Setter du deg på La Croisette klokken 16, må du ikke besvime hvis du får en snabel i nakken. Det er bare elefanten Sambo som har sin daglige bytur etter frukt og brød.

NESTEN TOMME STRENDER

Etter noen dager med byliv, er stranden få timer unna. Igjen kan du velge mellom buss eller en litt dyrere biltur. La det være sagt: Trafikkulykker er turistenes verste fiende, langt foran ran og overfall. Veiene har økt i standard, det har ikke kjøreferdighetene. Likevel, asfaltlivet er fascinerende å myse på. Alt stappes og festes på motorsykler og biler: Fullt er et fremmedord. Vel fremme i Sihanoukville er det bare å smøre seg med solkrem og finne frem badetøyet. Her er det rom fra 20 til 20.000 kroner natten. Strendene ligger på rekke og rad, og du kan blant annet velge følgende: Stille og rolig (Otres), party med backpackere (Ochheuteal, Serendipity) eller privat luksus (Sokha). Du kan også dra ut til en av de mange øyene, som Bamboo Island og få den nesten for deg selv. Akkurat nå i hvert fall. Mange av øyene og tomtene er leid ut på 99-årskontrakter til russere og kinesere, så her kan stemningen forandres om kort tid. Men enn så lenge kan du nyte solnedgangen på Cloud 9 i enden av Serendipity, kjøpe saftige sjøkreps av smilende selgere, nyte en søt kokosshake, bli kraftig massert, få fikset hender og føtter mens du sløver til lyden av bølgene og kjenner på de myke sandkornene. Hva venter du på?