Visste du at brunost er søtere enn cola? Eller at det slett ikke er en ost?

At brunost er godt på vafler og sveler, er noe alle vet. Men vet du hvor mange som faktisk tar med seg brunost i kofferten på ferie? Her er 15 morsomme fakta om brunost! 

Brunost er:

…ikke en ost! Definisjonen på ost er at det lages av melk som har skilt ut myse, mens brunost – også kalt mysost – lages av nettopp mysen. Altså lages brunosten av det som ikke er ost. Dette er jo genialt, så slipper man at en masse godhet går til spille!

Det er derfor merkelig at ikke store osteproduserende land, som Frankrike og Italia, også lager brunost. Men disse landene bruker for det meste mysen til å lage ferskost, som den italienske Ricotta.

…mer enn én type. Det finnes fire hovedvarianter av brunost: gudbrandsdalsost, fløtemysost, geitost og prim. Innenfor disse typene finnes også flere varianter. Hvis du bare spiser gudbrandsdalsost kan det altså godt være du har gått glipp av noen smaksopplevelser.

…altså ikke geitost. Vi sier ofte geitost og mener brunost, men da tar vi feil. Brunosten er oftere laget med enten en blanding av melk fra geit og ku, eller bare kumelk. Det finnes ren geitost også, men få velger den.

…altså det samme som prim. Mange vil hardnakket påstå at prim og brunost ikke er det samme, men siden innholdet er det samme, defineres prim som en brunostvariant. Forskjellen er at kokeprosessen avsluttes tidligere, slik at mysemassen inneholder mer vann og dermed ikke stivner ved avkjøling.

…fra mer enn én produsent. Brunost produseres hovedsakelig av Tine eller Synnøve Finden, men stadig nye småprodusenter kommer til, som Hemsedal Ysteri Himmelspannet og Heidal ysteri.

 
Foto: brodogkorn.no
 

…søtere enn cola. En vanlig cola består av rundt 10 prosent sukker, mens hele 40 prosent av brunosten er sukker, eller laktose – som altså er melkesukker.

…skikkelig fett! En brunost inneholder fra 25-35 prosent fett. Dette sammen med sukkerinnholdet gjør brunosten kaloririk. Fløtemysosten har 435 kcal per 100 gram, til sammenligning har sjokoladepålegg  414 kcal per 100 gram.

…ikke en naturlig kilde til jern. Grunnen til at brunosten var rik på jern før i tiden, var at den ble kokt i jerngryter. I dag produseres brunost i stålkar. I 2001 ble det bestemt at produsenter ikke får lov å tilsette jern i brunosten, etter sigende fordi nordmenn får nok jern fra andre kilder i kostholdet.

…ikke bare et pålegg. Brunost er best på nybakte rundstykker, vafler og havrekjeks, men er også populær som tilsetning i saus, særlig til vilt. Mindre populært, men like fult mulig, er det å bruke brunost som smak og søtstoff i øl, kaker og syltetøy.

…ikke veldig gammel. Brunosten slik vi spiser den i dag er en oppskrift fra sent på 1800-tallet. Budeie Anne Haav fra Gudbrandsdalen tenkte at det var godt å blande mysen med fløte før hun kokte den inn. Hun var nok ikke alene om denne tankegangen, men de fleste kokte mysen som den var, og fikk en magrere og søtere brunost.

I 1908 startet Tretten meieri produksjon av brunost etter Anne Haavs oppskrift. Den ble hetende Gudbrandsdalsost, og produseres den dag i dag etter (nesten) samme oppskrift, ved Lom & Skjåk ysteri, som produserer 900 tonn brunost hvert år. 

 …veldig holdbar. Det høye nivået av sukkerstoffer (laktose) gjør at brunosten er svært holdbar, særlig om den oppbevares riktig. Den bør stå i kjøleskap, mellom 0 og 4 grader. Da er vanlig holdbarhetstid minst 4 måneder, som er langt utover merket holdbarhetsdato. Ikke kast brunost bare fordi kalenderen viser at du er over datomerkingen, altså. Bare når du kan se mugg eller råte på osten bør den kastes.

…ikke bra å fryse. Hvis du ikke klarer å spise osten innen rimelig tid er det bedre å gi den til noen andre enn å fryse den. Frysing gjør at brunosten blir kornete og seig etter opptining. Hvis du likevel ønsker å fryse den, bruk ikke lavere temperatur en -8 grader og spis den raskt etter opptining.

…ofte å finne i en koffert. Ifølge en undersøkelse som MMI gjorde i 2004 savner 1 million nordmenn brunosten når de er på ferie, og 600 000 tar den med seg på reisen.

…å finne i en Sjømannskirke. Den norske sjømannskirke serverer alltid vafler med brunost, uansett hvor i verden de befinner seg. Alle sjømannskirker har sin egen oppskrift med lokale spesialingredienser, men poenget med vaflene er «smaken av Norge». Du finner alle vaffeloppskriftene på Sjømannskirken.no.

…ikke særnorsk. Utover i Sjømannskirken, har du noen ganger sett brunost i andre land? Sannsynligvis ikke, men både Sverige og Danmark produserer brunost, som heter myseost i Danmark og mesost i Sverige. Andre land lager også søte myseprodukter, men ikke helt på samme måte som brunost. Selv om ikke brunosten kan kalles særnorsk, er det store konsumet helt spesielt for Norge.