Hvor: Finnmark

Hva: Bidos og jomfrukrem

Hvem: Matentusiasten

Har du hørt om bidos? Her er 30 norske matretter som får raspeball til å høres veldig lite rart ut.

Det norske folk er stolt av røttene sine, og tradisjonsmat blir stadig mer populært. Fårikål, smalahove, pinnekjøtt og lutefisk får flere tilhengere. Flere prøver seg sågar på tradisjonelle tilberedningsmetoder som raking, tørking og fermentering. 

Litt mer glemte matretter er kanskje raspeball, kalvedans og beinløse fugler? Vi husker dem nok vi som er vokst opp på 70-tallet, disse rettene som mormor eller farmor lagde. 


Raspeball er rart for noen, men ikke det rareste vi har funnet! Foto: Matprat.no
 

Vi har funnet fram enda mer ukjente navn og retter som fortjener å komme til heder og verdighet igjen. Mange gamle norske matretter har vært laget over hele landet, men med lokale varianter av både oppskrift og navn. Ett eksempel er klubb, som også kalles kompe, klot og raspekumpe. Samme rett, men med ulike navn i de forskjellige landsdelene. 

Jeg steiker gjerne morr (her kan du bruke kjøttdeig av svin eller elg), bruner det lett i panna med salt og pepper sammen med løk og serverer det på flatbrød eller på potetlefse. God gammeldags bondekost fra Gudbrandsdølen!

Kari Sætrom, butikkansatt Coop Marked, Dovre

Test deg selv: Vet du hva dette er? 

Ta denne uformelle testen og se hvordan det står til med kunnskapen din om gode, gamle norske matretter. Tips: Svarene finnes i teksten under. Ta testen her. 

  • Nepespa = suppe fra Aust-Agder (spa betyr suppe). Suppa er laget av kålrot, kraft, melk og mel, og serveres til jul med kålrot og lepse (lefse).
  • Suss = pudding av råmelken fra kua etter kalvingen (men kan også være retter av kalvekjøtt). Kalvedans, kalvekjepp, kalvekipe, kalvedirr og kalveskrybbe er også navn på denne retten.
  • Gidde på spidd = gjedde stekt på spidd, en rett fra Sør-Trøndelag.
  • Kjødterte = ovnsform fra Vestfold som inneholder kjøtt, epler, sukat, korinter, kanel og rødvin i butterdeig.
  • Raspekumpe = bolle/ball av potet, tilsatt mel, vann og salt, eventuelt biter av flesk som serveres til kjøtt og kålrotstappe. Tradisjonsmat fra hele landet, kanskje mest kjent som klubb eller raspeballer. Komle, kumle, kump, komp, kløbb og rivkumpe kalles den også. Potetball, raspeball, blandaball (med fisk), ball, klot, rivkumpe og raspekake er andre navn på denne gamle potetretten. Og det finnes sikkert flere…

  • Sammensatt = hveteboller med korinter fra Østfold.
  • Æggehubert = eggestand av egg, fløte, sitronskall og mandler. Brukt som dessert i Akershus.
  • Diplomatpudding = fløtepudding fra Oslo med mandler, rosiner og mørk sjokolade. Historien sier at dette er en dessert servert diplomatiet i Øst-Europa.
  • Kams = fiskboller (eller inniball) fra Nordland. Laget av løk, poteter, mel og eventuelt sirup, og med en klump torskelever inni.
  • Jomfrulaks = laks i lake fra Troms. Består av laks og løk i sildelake.
  • Morr = hakket kjøtt fra svin eller elg. Stekes som kjøttdeig i stekepanna med løk, salt og pepper. Serveres med flatbrød eller potetlefse.
  • Gomelgoe = søtt pålegg til smørbrød, lefser og lomper fra Vest-Agder. Lages av melk, løype, sirup, mel og korinter.
  • Knaost = pålegg fra Buskerud/lokalt ord for pultost. Brukes også til middag med poteter og flatbrød. Laget av surmelk, salt, karve, fløte.
  • Silpo = stuing av flesk, poteter og melk fra Finnskogen.
  • Gomme = kornete melkegrøt. Serveres sammen med lefse, blant annet på Jæren og i Nord-Trøndelag. Laget av melk, kefir, sukker, kanel og noen ganger anis.
    Test deg selv, vet du hva raspeball og nepespa er? Fakta om 30 tradisjonelle norske matretter.

    Flesk og duppe. Foto: Matprat.no

  • Duppe = duppe er hvit saus servert til flesk, eller en søt saus av melk, mel, brunost og sukker. Serveres sammen med klubb (se klubb). Det sies at historien bak navnet er ”noe å dyppe i”. Brukt over hele landet.
  • Innkok = tynn søt melkesuppe brukt som pålegg og på brød og lefse i Oppland.
  • Jomfrukrem = dessert fra Finnmark, laget av egg, sukker, gelating, fløte, sjokolade, rom og rosiner.
  • Dravle = tilbehør/tykk suppe til lefser fra blant annet Rogaland. Lages av melk, rømme, fløte, mel, sukker og kanel
  • Avletter = tynne, sprø kaker av fløte, melk, mel og rømme som stekes i krumkakejern eller avlettjern. Kalles også jønnbrød. Fra Oppland.

  • Sonning  = erte- og grynsuppe fra Telemark som serveres sammen med kjøtt, løksaus og kål/potetmos.
  • Forloren hare = ovnsstekt kjøttfarse, gjerne en blanding av grov og fin, formet som et brød. Med fleskeskiver eller bacon rundt brødet, som skal gi en smak av hare eller annet vilt.
  • Nevagraut = grøt av vann, salt og rista havremjøl fra Telemark.
  • Stinnkaker = pannekaker med øl fra Oslo. Tidligere antakelig stekt på stein (stinn).
  • Benløse fugler = en variant av den klassiske kjøttkaka, også kalt fattigmannsfugl. Kjøttdeig med fyll av krydder, løk og bacon/spekk, formet som avlange boller. Klassisk tradisjonsmat brukt over hele landet.
  • Motti = melgrøt av vann, salt og mel som serveres sammen med flesk og tyttebærsyltetøy på Finnskogen i Hedmark.
  • Bidos = suppelapskaus. Festmat fra Finnmark laget av reinkjøtt, poteter, gulrøtter, løk.

Bidos: Rart navn på lapskaus? Foto: Matprat.no
 

Mat landet rundt

Hva har de ulike landsdelene tradisjonelt spist?

  • Nord-Norge: Fra gammelt av var nordlendingene for det meste fiskere, så de er gode på alle typer fiskeretter. Mange sier at du må til Nord-Norge for å få god fisk.
  • Trøndelag: Jordbruk og frodig dyreliv ga grøt til frokost og kjøtt til kvelds i Trøndelag. Gjedde og gomme har derfor til alle tider vært typiske retter som trønderne kunne nyte.
  • Vestlandet: Fisk i alle varianter, flatbrød, lefser og kjøtt til fest var typisk her. Gode på dravle (tilbehør til lefse). Og selvsagt gode på lefsa sjøl!
  • Sørlandet: Gode vilkår for frukt, bær og grønnsaker ga tilskudd av C-vitaminer og antioksidanter i landsdelen. Nepespa, som er en suppe (spa) av kålrot (nepe) kommer herfra.
  • Sørøst-Norge: Jordbruk, frukthager, laks (og hvalfangst i Vestfold!). Hørt om kjødterte fra Vestfold, knaost fra Buskerud og innkok fra Oppland?
(Kilder: Norges nasjonalretter av Arne Brimi og Ardis Kasperen, matprat.no, melk.no, Store norske leksikon, Språkrådet, nrk.no, smakenavsetesdal.no)