Rømmegrøt startet som festmat, men ble glemt. Nå skjer det noe med den silkemyke grøten igjen.

Mange forbinder rømmegrøt med sommermat, aller helst noe du får servert på St. Hans-aften, med spekemat og rød saft til. For noen er dette en kjær familietradisjon, for andre føles det som litt av en raritet. Tjukk grøt flytende i fett er liksom ikke hverdagskost.

Det var ikke rømmegrøten for hundre år siden heller. Da var den tvert imot festmat! Rømmen var den tykkeste og fineste delen av melka, og rømmegrøt ble servert i bryllup, dåp, til St. Hans og etter slåtten. Men ettersom rømme ble industrielt framstilt, og dermed rimelig og lett å få tak i, var den ikke lenger like luksuriøs. Dessuten kom stadig nye råvarer til landet, både fra nære og fjerne himmelstrøk. Ris var så dyrt at bare de rikeste hadde råd til å by på risengrynsgrøt, mens havregrøt ble den nye frokostfavoritten. Rømmegrøten ble dermed tilsidesatt og glemt. Og da 70- og 80-tallet kom og utpekte fett som folkehelsefiende nummer én, var det nok en spiker i rømmegrøtens kiste. Med en femtedel fett er det ikke akkurat lett mat, selv om du øser bort mesteparten.


Foto: Matprat.no
 

Men så skjedde det noe. For omtrent 10 år siden kjente vi oss mettet av importerte matvaner, vi begynte å se etter våre egne tradisjoner. Restauranten Maaemo i Oslo, som både har 3 Michelin-stjerner og er på listen over verdens beste restauranter, serverer norsk tradisjonsmat. I 2012 sto rømmegrøt med brunet smør og speket reinsdyrhjerte på menyen, og nettopp denne retten går det fortsatt gjetord om i matverdenens finere kretser.

Nå dukker også rømmegrøten opp i stadig flere private, festlige lag. Som til bryllup, dåp og konfirmasjoner. Særlig gøy er det å dra fram en oppskrift som har gått i arv i familien. Vi liker mat vi kan fortelle historier om, som rømmegrøten. Det finnes utallige variasjoner: Bruker du kremfløte er du fra Østlandet, bruker du byggmel er du fra Sunnmøre eller Trøndelag (der heter det grynmel), mens semulegryn plasserer deg på Vestlandet. Det er ikke rart at rømmegrøten ble kalt vår nasjonalrett. Og selv om den kanskje aldri får tilbake en slik posisjon, er det helt klart at den igjen har inntatt festlokalene.

Visste du at...
... da rosinene kom på begynnelsen av 1900-tallet var de dyre og ble servert til fine anledninger? De var populære i rømmegrøten, særlig i bryllup, og slik fikk rømmegrøten befestet sin posisjon som Brudegrøt. Og nå er rømmegrøt med rosiner, flatbrød og rød saft igjen populært som bryllupsmat. Om ikke til hovedrett, så gjerne som nattmat. 


Foto: Per Sollerman
 
Til rømmegrøt trenger du:
  • 5 dl sur seterrømme (35% fett)
  • 2 dl hvetemel
  • 5 dl helmelk
  • 3/4 ts salt 
Slik gjør du:

Det er viktig å bruke skikkelig seterrømme, ellers vil den ikke skille seg, og du får ikke riktig smak på grøten. Kok rømmen under lokk på lav varme i 10 minutter. Varm melken i en separat kjele. Ha 1 dl mel i rømmen og rør forsiktig til rømmen skiller seg og smør pipler fram. Øs smøret av, men ta vare på det til servering. Ha i resten av melet, rør inn og kok opp. Spe med varm melk, litt etter litt til grøten er passe tykk. Ha i saltet – smak deg fram. Server grøten med rømmesmør, rosiner, kanel og sukker.