August og september er lykkemånedene for alle soppelskere. Da gjemmer skogbunnen på små skatter av velsmakende og næringsrik mat – helt gratis! Ta med deg kurv og gå på skattejakt.

Nå har vi kost oss med reker og jordbær gjennom en deilig sommer. Tiden er inne for sensommerens gastronomiske nytelse: Sopp!

– Det er ulik sesong for ulike sopp-arter, sier soppsakkyndig Tove Jacobsen som er kursansvarlig i Oslo og omland sopp- og nyttevekstforening.

– Noen typer sopp kommer allerede i mai og noen først i oktober. Dette gjelder både spiselig og uspiselig sopp.

Men det er august og september som utgjør hovedsesongen for skogens skatter. Da tar vi med oss kurv, kniv og soppbørste og begir oss ut på soppsanking.

Å lete etter sopp er minst like spennende som Pokemon Go – spillet som «alle» spiller, med nesa langt nedi mobiltelefonen. Men den store forskjellen er at de «figurene» du finner her, kan du lage verdens beste måltider av!

Vanlige norske matsopper

Her er noen av de vanligste matsoppene som du kan finne på turen:
* Kantarell og traktkantarell
* Steinsopp
* Fåresopp
* Rimsopp
* Sandsopp
* Sleipsopp
* Rødskrubb
* Blek piggsopp og Rødgul piggsopp
* Gul trompetsopp og Svart trompetsopp
* Granmatriske og furumatriske

 

Gå litt utenfor stien

Du behøver ikke reise langt av gårde for å plukke sopp. Gå litt inn i skogen i nærheten av der du bor, gjerne der det er litt blandingsskog med løv- og bartrær. Det finnes sopptyper som bare vokser på spesielle steder, men generelt sett finner du de fleste gode matsoppene der det vokser en blanding av gran, furu og bjørk.

Ta litt av fra stien og bruk øynene på skogbunnen. Sjekk litt inntil en gammel skigard, under busker, blant moser og stein. Sopp trives gjerne der det er skygge.

Se etter frisk sopp som ikke er for gammel eller for ung (på knoppstadiet). Er soppen for gammel, kan den ha begynt å råtne, noe som kan gjøre den giftig.

På tur med kurv

Det beste du kan ha med deg når du skal på sopptur, er en god gammeldags kurv, for soppen skal ha luft når den bæres omkring.

Legg gjerne et lite håndkle eller en avis nederst i kurven, det vil trekke til seg fuktighet fra soppen, og ta med ett ekstra til å legge over soppen i tilfelle regn. Soppen skal helst være tørr.

Derfor anbefaler også ekspertene at du bruker soppbørste og kniv til å rense soppen med. Rens gjerne soppen på stedet, med en gang du har plukket den. Da slipper du jobben når du kommer hjem.

– Det går selvfølgelig an å skylle soppen rett før man skal tilberede den, men soppen kan da miste noe av smaken sin, sier Jacobsen.

– Fuktighet kan også starte en forråtnelsesprosess, derfor er det viktig at soppen tilberedes med en gang den er skylt.

Det beste er altså kniv og børste, pluss gjerne en god soppbok, helst med bilder av de forskjellige artene. Spesielt hvis du er nybegynner er soppboken viktig for å sikre at du ikke får med deg giftige sopptyper. Det finnes heldigvis ikke så mange av dem, men enkelte kan ligne veldig på spiselige typer.

– En god regel for uerfarne sopplukkere: Ikke plukk hvite sopper med hvite skiver, ikke brune sopper med brune skiver og ingenting som vokser på stubber. Da unngår du de giftigste soppene, sier Tove Jacobsen, som også anbefaler å se igjennom fangsten en ekstra gang hjemme.

– Sorter godt så du er helt sikker på hva det er du har plukket.

Er du det aller minste i tvil kan du legge de du er usikre på i en egen liten kurv eller i en papirpose og ta dem med til en soppekspert. Plukk dem gjerne med roten, det gjør det lettere å identifisere soppen.

Soppkontroll arrangeres jevnlig i høstmånedene mange steder i landet, men tilbudet varierer etter hvor du bor. Det lokale næringsmiddeltilsynet eller lokallaget av Norges sopp-og nyttevekstforbund kan vanligvis gi nærmere opplysninger.

Soppstuing på bål

Jo før du tilbereder eller behandler soppen etter at den er plukket, jo bedre er det. Putt den i panna eller kjelen med en gang du kommer hjem, og nyt resultatet av turen din!

Eller spis den på turen. Sopp er ypperlig bålmat: Sleng en klatt smør i panna, stek den ferdigrensede soppen ganske kort på sterk varme, tilsett litt hakket løk hvis du vil, og fløte eller rømme pluss krydder etter smak (oregano og basilikum er for eksempel veldig godt til sopp) – da har du nydelig soppstuing på en skive brød, for eksempel.

Du kan også knekke et egg oppå stuingen, for å gjøre måltidet større. Sprøstekte biter av bacon er også nydelig på stuingen.

Soppsuppe på tur

Det finnes mange varianter av soppsuppe, men de vanligste ingrediensene er sopp, hønsebuljong/kyllingkraft, løk, smør, fløte/creme fraiche og krydder.

Stek biter av sopp og løk, eventuelt hvitløk, i smør i en kjele. Etter noen minutter tilsetter du kraft og etter hvert også fløte og/eller creme fraiche og koker 10–15 minutter til.

Så kan du tilsette ekstra ingredienser, krydder eller friske urter (gressløk, persille, timian eller annet).

Hvor mye fløte du skal bruke i forhold til kraft, er en smakssak. Til en halv kilo sopp kan du regne ¾ liter kraft og kanskje en desiliter hver av fløte og creme fraiche. Prøv deg frem.

Litt revet parmesanost kan også sette en ekstra spiss på suppen.

Soppsuppe er ideell å lage på bål, for lettvinthets skyld kan det være lurt å blande ut hønsekraften før du tar den med deg.

Tørke eller fryse

Skal du ikke spise soppen med en gang, må du tørke eller fryse den. Fersk sopp skal ikke bli liggende lenge. Det er enkelt å både å tørke og fryse sopp. Så får du deilig tilbehør til både kjøtt, fisk og fugl utover vinteren.

– Sopp kan tørkes med en egen sopptørker, i stekeovn på svak varme eller på et varmt baderomsgulv, sier Tove Jacobsen.

Soppen må da skjæres opp i tynne biter, og den må være helt gjennomtørket før oppbevaring i tette glass.

For frysing anbefaler hun å fryse soppen i sin egen væske som du får ved oppkok i kjele eller panne.

– Sopp kan også fryses hele, i helt tette poser.

Soppens dag

Søndag 4. september er det Soppens dag. Da blir det arrangementer og soppkontroller rundt omkring i landet, i regi av Norges sopp- og nyttevekstforbund og de forskjellige medlemsforeningene. Soppdagen feires faktisk i hele Norden hvert år, den første søndagen i september.

(Kilder: Norges sopp- og nyttevekstforbund, Naturvernforbundet, godt.no)