10 tips for mindre matsvinn

Her er fakta som det dessverre er verdt å tygge litt på: Hver nordmann kaster i gjennomsnitt 46,3 kilo mat i året som kunne ha blitt spist.

Og vi er ikke alene. På verdensbasis går en tredjedel av all mat som produseres til spille. Og dette skjer samtidig som matmangelen i andre deler av verden er prekær. Matproduksjonen mange steder er under hardt press, blant annet på grunn av klimaendringer

Både jordas befolkning og etterspørselen etter mat øker, samtidig som det er spådd en nedgang i verdens jordbruksproduksjon. Dette er bare en av mange grunner til at de store mengdene med matavfall er et problemet. 

Mange muligheter

Heldigvis er det fullt mulig å snu trenden. FN uttalte nylig at dersom matavfallet på jorden ble redusert med 25% ville det være nok til å mate alle underernærte mennesker!

I Danmark har man allerede klart det; der er matavfallet redusert med nettopp 25 % på de siste fem årene. England er en god nummer to, med 21% reduksjon. 

Noe av hemmeligheten bak den danske suksessen, er at forbrukerne er blitt involvert.  De er en del av problemet, men har også muligheten til å være en del av løsningen.

Det er forbrukere som har krevd «doggie bag» på restauranter og spurte etter «stygg frukt» i butikkene. De har omfavnet en trend, og dyttet den videre.

Hver og en av oss kan bidra, og det er slettes ikke vanskelig.  Ofte er det både tid og penger spart ved å være mer bevisst, og hvem vil vel ikke det?

Her er 10 enkle tips vi alle kan ta i bruk for å redusere matavfallet 

1 Innfør restedag

Reste-fiskekaker blir fiskegrateng. Reste-pølser går i betasuppen. Og alt går i en lapskaus. Med noen basisråvarer tilgjengelig er en restemiddag aldri langt unna. La buljongterninger, potet, gulrot og pasta være fast inventar i kjøkkenskapene, så sparer du både penger, tid og matavfall. 

2 Bruk kjøleskapet riktig

Temperaturen i kjøleskapet skal i følge Mattilsynet være fire grader eller lavere. Den lave temperaturen forhindrer bakterievekst i matvarene, og de holder seg trygge lenger.

3 Ta et mobilbilde av kjøleskapet

Før du går i butikken, ta et bilde av kjøleskapet ditt slik at du slipper å kjøpe varer dobbelt opp eller «for sikkerhets skyld».

4 Kjøp og bruk varer som snart går ut på dato

Coop Mega har i likhet med flere andre dagligvarekjeder redusert prisene på varer som snart går ut på dato. Når du kjøper og bruker slike varer, er du med på å forhindre at de havner i søpla.

5 Oppbevar frukt og grønt riktig 

For banen vil det si i romtemperatur. Også poteten skal oppbevares svalt. Sørg for å ikke oppbevar potet og løk sammen, da modnes poteten raskere.

6 Frys mer!

Det er utrolig hva som kan fryses; kokt pasta, ris, bønner, eggehvite, ferske erter og purreløk går for eksempel helt fint å putte i fryseboksen. Moden frukt kan skjæres i biter og spares til smoothie.

7 Oppbevar frukt og grønt i emballasjen

De utsondrer nemlig etangass som fremskynder modningsprosessen. Ligger de inntil hverandre uten beskyttelse, råtner de raskere. 

8 Dropp frokost- og lunsjbuffeten

Unngå er at pålegg og andre kjølevarer blir stående lenge ute på spisebordet. Lag heller maten ferdig ved kjøleskapet og forsyn deg med det du skal ha.

9 Gjenoppliv slappe grønnsaker 

En time i iskaldt vann gjør underverker for slappe salatblader og rotgrønnsaker.

10 Best før – men ikke dårlig etter

Mat som er merket «best før» kan spises også etter stemplet dato. Det er ofte mat med med lang holdbarhet, som hermetikk og tørrvarer. Bruk sansene og lukt og smak på maten før du kaster den.

Står det derimot «siste forbruksdag» kan det være helsefarlig å gå over datoen. Dette gjelder gjerne matvarer som fersk fisk, kylling, innmat og rå pølse. Teksten bør etterfølges av dag, måned og årstall

Hva så med restematen? Her er en liten oversikt:

• Kokte grønnsaker (ferske)  – 3-4 
• Kokt pasta – 3-5 
• Kokt ris – 1 uke
• Skinke, kokt og oppdelt – 3-4 dager
• Pølser – 1 uke
• Kokt fisk, kjøtt, kylling og gryteretter – 1-2 dager
• Supper og stuinger – 3-4 dager
• Kokt sjømat – 3-4 dager