Tomater, tomater – tomater i lange baner!

Det var mange som ristet på hodet da faren til Kåre Wiig satte opp det første drivhuset med varme på Jæren i Rogaland i 1937. Det var altfor mye vind, mente hoderisterne. De skulle bare ha visst. For området ut mot Nordsjøen er flatt og fruktbart, og vinden kan man alltids temme. I dag er Wiig Gartneri og søsterbedriften Miljøgartneriet de største drivhusprodusentene i Norge, og kjøper du norske tomater kommer de ganske sikkert fra Jæren eller fra Ryfylke i Rogaland.

MEGA UTVALG

Wiig er de eneste som har tillatelse fra frøprodusenten til å dyrke Piccolo-tomatene i Norge, og én av bare 17 produsenter i hele Europa. Men de gir seg ikke med det. Frode Ringsevjen er både gartner og forsker og elsker å teste ut nye ting.

– De svarte tomatene er foreløpig bare et forsøk, forklarer han. Bærtomatene som vokser som hageblåbær på tomatriset, er også et lite forsøksprosjekt, og i år er det første gang de har lykkes med å dyrke fram en god, grønn sort. Til sammen dyrker de rundt 10 ulike sorter tomater, men også vanlig agurk og knasende sprø snackagurker, søt spisspaprika og hissig chili.

– Jeg tester ut nye sorter og hvis det er vellykket, så ringer jeg Coop Mega, ler Frode. Det er bare én av grunnene til at du finner masse fargerike, norske tomater og andre grønnsaker hos Coop Mega over hele landet.

– Vi som bor på Jæren bor midt i matfatet, og kundene våre er veldig bevisste på lokale produkter. Når det er sesong, vil de ha norske grønnsaker, sier Elisabeth Dydland. Hun er frukt- og grøntansvarlig hos Coop Mega i Ålgård på Jæren, og med i Matcooperativet til Coop Mega.

– Vi har alt fra små perletomater til store bifftomater. Små barn kommer og plukker med seg de sortene de liker best, og mange kunder har sine favoritter. Jeg er veldig glad i den lille, søte Piccolo-tomaten og Flavance som er en vanlig stor tomat bare litt mer kjøttfull. Begge sortene får du bare hos Coop.

MER MILJØVENNLIG

Wiig Gartneri er opptatt av å ta grep for å gjøre klimaavtrykket litt mindre. I det nyeste drivhuset bruker de varmepumper som magasinerer varmen på solrike dager og slipper varmen ut igjen i drivhuset når det er kaldt om natten. De var også først ute med å bruke bare LED-lys. – Det gir to ganger så mye lys og reduserer energibruken med nesten 50 prosent. I tillegg gjør det at vi kan høste dobbelt så mye grønnsaker om vinteren, forklarer Frode Ringsevjen.

Lampene kjøles ned med vann, og det varme vannet føres ned i rør i betonggulvet og lagres til kjølige netter når det er behov for varme i drivhusene. I drivhuset bidrar nyttedyr med å bekjempe skadedyr. Rovmidd går løs på lus og andre insekter som spiser på grønnsakene, og over plantene henger gule limfeller som fanger flygende skadedyr. Bladene fra agurkplantene går til kufôr, og nå i år gjør robotene sitt forsiktige inntog i gartneriet.

– Det er ingen som har brukt roboter til å plukke og pakke tomater før. Foreløpig misser de litt og trenger mengdetrening for å lære seg oppgavene. Men hvis vi kan klare å få robotene til å pakke de små Piccolo-tomatene, da kan de klare alt, mener Frode.