Over 150 år med delingsøkonomi

1867: Et annerledes Norge

Norge var et ganske annerledes land i 1867. Det fantes ingen telefoner, og telegrafen var derfor fortsatt i flittig bruk. Det var bare noen år siden det aller første norske frimerket ble satt på et brev. Den første bilen på norsk jord kom først 28 år etter, og det var fortsatt nesten 40 år til unionen med Sverige skulle bli oppløst.

I Ytre Arna utenfor Bergen hadde fabrikkledelsen og tekstilarbeiderne ved Arne Fabrikker gått sammen om å stifte et samvirkelag, eid av medeierne. De skulle få kjøpe rimelige produkter av høy kvalitet, og overskuddet skulle deles etter hvor mye hver enkelt medeier hadde handlet.

Samvirkelaget het Arne Forbrugsforening. Navnet har forandret seg, men konseptet er fremdeles det samme den dag i dag, selv om verden rundt ser helt annerledes ut. Nå er over to millioner nordmenn medeiere i de ulike samvirkelagene i Coop. Det hadde nok ikke gjengen fra Ytre Arna på 1860-tallet sett for seg.

Før plastkortenes tid

Kjøpeutbyttet har vært en del av Coops historie helt siden starten.
I mange år måtte medeierne selv ta vare på kassalappene og levere dem inn på slutten av året for å beregne kjøpeutbyttet.
Ikke før på slutten av 1980-tallet ble medlemskortet innført, som gjorde det mulig med automatisk registrering.

Historien samlet mellom fire vegger

Erik Rød har vært museumsansvarlig for Samvirkemuseet siden 1980. Den opprinnelige bygningen fra Arne Forbrugsforening, som opprinnelig ble bygget i 1872, er gjenreist i Bærum, planke for planke, og innredet som et typisk samvirkelag, akkurat slik de så ut over hele landet.

Nostalgien sitter i veggene

Barndomsminnene er til å ta og føle på da Erik viser Coop-ambassadørene Sigurd Spørck Thoresen og Kari Østbye rundt i museet. Kari husker godt samvirkelagene, og hun blir ivrig idet hun finner barndommens skøyter hengende i taket. Den gang solgte samvirkelagene alt fra porselen og jernvarer til mat og klær. Mange av varene ble produsert på egne fabrikker, eid av medeierne gjennom Norges Kooperative Landsforening.

Medeierne høster fruktene

Utgangspunktet har alltid vært at det er medeierne som skal eie, styre og høste fruktene av driften. Tidlig på 1900-tallet førte det til at mange kommersielle bedrifter så på kooperativet som en trussel. De nektet rett og slett å levere varer.

Derfor ble det bestemt at man skulle eie og drive sine egne fabrikker. Bare på den måten kunne man sikre at medeierne fikk tilgang på rimelige produkter av høy kvalitet.

EGNE FABRIKKER: Margarinfabrikken var den første i en lang rekke egne fabrikker. Den ble startet i 1911, og i 1926 ble det oppført en ny fabrikk på Bjølsen i Oslo. Dette bygget huser i dag Norges største barnehage. (Foto:Hans Christian Christoffersen, Oslo Museum. Bildet er lisensiert under Creative Commons 3.0.)

Lang historie for egne merkevarer

Allerede i 1911 startet Coop med egne merkevarer. Da åpnet Margarinfabrikken Norge. Den fikk i årene som fulgte blant annet selskap av et eget kaffebrenneri og fabrikker som produserte alt fra såpe, sko og sjokolade til ullvarer, sykler og varmeapparater.

Luma lyspærer og Per Margarin er bare to av varemerkene mange nordmenn har et kjært og nostalgisk forhold til.

Merkevarene alle hadde et forhold til

Norsk Glødelampefabrikk AS på Ensjø i Oslo ble overtatt av NKL i 1934. Her ble det produsert lyspærer under merkenavnet Luma. I reklamefilmene kunne man se landets aller mest kjente skuespillere, som Leif Juster og Ernst Diesen i denne reklamefilmen fra 1960.

SELVBETJENING: Oslo Samvirkelag åpnet landets første selvbetjente dagligvarebutikk i 1947. Dette bildet er fra 1958. (Foto: Leif Ørnelund, Oslobilder.no. Bildet er lisensiert under Creative Commons 3.0.)

1947: Selvbetjeningen kommer

I mange år var det vanlig at betjeningen i butikken fant frem varene for kundene. De selvbetjente butikkene begynte først å dukke opp mot 1950-tallet. Den aller første selvbetjente butikken ble drevet av Oslo Samvirkelag, og åpnet i Parkveien 65 i 1947.

Viktig samlingspunkt

Samvirkelaget fungerte som samlingspunkt i lokalsamfunn over hele landet. De butikkansatte veide opp mel og gryn i løsvekt, solgte ferskt brød og presset eplejuice. Kundene kom ikke bare for å handle dagligvarer, men også for å diskutere siste nytt. Varer det ikke var plass til i skuffer og hyller hang fra taket, og her fant du blant annet rottefeller, ryggsekker, skøyter og hestesko.

REVOLUSJONERENDE: DOMUS Stormarked på Lade utenfor Trondheim var en liten revolusjon ved åpningen i 1968. Fremfor å handle i mindre lokale dagligvarebutikker kunne kundene finne alt de trengte på ett sted.

1968: Norges første stormarked

Forbrukersamvirket var ikke bare først i landet med selvbetjente butikker. Landets aller første stormarked, DOMUS Stormarked, åpnet på Lade utenfor Trondheim i 1968.

Innovasjon og fellesskap er kjernen i Coop

Innovasjon og fellesskap har alltid vært viktig, helt siden starten i 1867. Antall medeiere øker stadig, og med et økt fokus på delingsøkonomi blir også stadig flere klar over de mange fordelene i et Coop-medlemskap. Nå er over to millioner nordmenn medeiere de ulike samvirkelagene i Coop, og i 2021 delte medeierne rundt 1,3 milliarder kroner i kjøpeutbytte.

 

To millioner medeiere og stadig flere medlemsfordeler

Som medeier i Coop nyter du ikke bare godt av kjøpeutbytte på alt du handler. Du får også rabatt på en rekke kjente merkevarer, og på alt fra strøm, drivstoff, hotellovernattinger og fotballkamper.

Ved å laste ned Coop-appen har du til enhver tid full oversikt over fordeler, kuponger og kjøpeutbytte.

Sjekk ut alle fordelene dine på Coop.no

Er du ikke medeier? Bli medeier her