I en frukthage i Hardanger løper det frittgående kalkuner og kyllinger i bakkene. Det er fuglene på Homlagarden som kakler og vandrer fritt. Økodrift Homlagarden AS ble etablert i 2007 av Bjørn Brynjolf Pedersen. Som kunstner og idealist var det en selvfølge å drive økologisk, i pakt med naturen.
Som han selv sier det:
”Skal det i framtida også vera liv laga på denne planeten, meiner eg all menneskeleg aktivitet bør dreiast mot økologisk tenkemåte og handling. Dette er noko av drivkrafta bak drifta i Homlagarden.”
Nå lanserer Coop Mega Änglamark økologisk kylling fra Hardanger. Serien inneholder hel kylling, kyllingbryst med skinn, kyllinglår, vinger og vingeklubber.
<<PRØV DETTE: Med ny teknikk får du alltid saftig kylling. Prøv den herlige retten Kylling adabo fra Filippinene.>>
De økologiske kyllingene løper fritt i en frukthage i Hardanger.
Økologisk kylling har vunnet priser
Det startet med ti kalkuner, som senere ble til bra bedrift. Deres lårsteik fra den saktevoksende kalkuntypen ”black turkey” har vunnet flere priser. Både Matmerk sin Årets matspire-pris og i kategorien ”beste naturelle kjøttprodukt” i Det Norske Måltid i 2014.
Siden har det også blitt produksjon av økologisk kylling på Homlagarden i Hardanger. De produserer nå rundt 14000 kalkun og 8000 kylling årlig, men dette kommer til å øke betydelig nå som de produserer kylling for Coop.
Årsproduksjonen er allerede på til sammen 120 tonn, og Homlagarden er dermed Norges største produsent av økologisk hvitt kjøtt.
<<GÅ IKKE GLIPP AV: Er du usikker på hvordan du skal behandle rå kylling? Med disse enkle knepene unngår du smitte på kjøkkenet.
Kombinasjonen god boltreplass både inne og ute, økologisk fôr, god hygiene og mye mosjon styrker kyllingens trivsel og helse, sier Bjørn Brynjolf Pedersen.
Økologisk suksesshistorie
Og suksesshistorien? Jo, det er lykkelige dyr som har god plass både ute og inne, og som får ren og naturlig mat. Økologisk fôr inneholder ikke rester av sprøytemidler, preventiv medisin eller antibiotikalignende tilsetningsstoffer som koksidiostatika (Narasin).
Kyllingrasen som brukes kalles Ross Rowan, og er ikke avlet frem for å vokse raskest mulig som vanlige broilerkyllinger. Homlagardens kyllinger lever 71 dager før slakting, omtrent dobbelt så lenge som en konvensjonell slaktekylling. De får tid til å vokse i riktig tempo og slaktes når de er ferdig utvokst, i motsetning til konvensjonelle kyllinger.
- Kombinasjonen god boltreplass både inne og ute, økologisk fôr, god hygiene og mye mosjon styrker kyllingens trivsel og helse, sier Bjørn Brynjolf Pedersen.
<<Vet du hvordan du tilbereder kylling? Her får du de beste grilltipsene til hel kylling, kyllingbryst og kyllinglår.>>
Viktig dyrevelferd
Änglamark økologisk kyllingbryst fra Hardanger. Økologisk kyllingbryst veier mer en konvensjonelle kyllingbryst.
Resultatet smaker man i kjøttet som en saftigere, mørere og har mer smak. Godt for dyra, miljøet og deg som forbruker!
Homlagarden har dessuten sitt eget slakteri og pakkeri. Transporten til slakteriet er rolig, kort og med lite stress for fuglene. Fuglene fanges og avlives manuelt og er på kjøl innen 10 minutter etter avliving.
Homlagarden driver helhetlig med oppdrettsprosess, slakt, foredling, pakking og nedkjøling eller –frysing med fokus på sluttproduktets kvalitet i alle ledd.
Sterkere immunforsvar uten medisinering
Også rengjøringsmidlene som brukes er miljøvennlige. Homlagarden bruker organisk syre og produkter med lav PH-verdi uten kjemikalier eller miljøgifter.
Siden det ikke blir brukt preventiv medisinering bruker de melkesyrebakterier for å styrke dyrenes helse og hemme utviklingen av uønskede bakterier.
Dette i kombinasjon med god plass gjør at dyrene har et sterkere immunforsvar og ikke blir utsatt for like stor smittefare som ved konvensjonell drift, forklarer Els Geelen, markedsansvarlig på Homlagarden.
Samarbeid med andre bønder
I tillegg til eget slakteri og pakkeri har Homlagarden sitt eget klekkeri som gir kyllingene en økologisk oppvekst fra dag en. De har flere kyllinghus og lokaler med beiteareal for fuglene.
Homlagarden samarbeider med sju andre bønder i nærområdet om leie av sauefjøs om sommeren når sauene uansett er på beite. En vinn-vinn-situasjon for bøndene, da fuglene holder beitet vedlike og gjødslet mens det vanligvis ville stått tomt.
