Ifølge Den Tyske Renhetsloven av 1516 skal et øl kun bestå av vann, malt og humle. Norge var faktisk det siste landet i verden som opphevet renhetsloven. Det skjedde i 1994 fordi Europadomstolen definerte loven som i strid med EU-vedtekter.
Fortsatt følger de fleste norske bryggerier renhetsloven frivillig, men nå er det lov å til sette såkalt råfrukt (mais, ris eller sukker) i ølet.

Hveteøl

Hveteøl er et lyst øl brygget etter tysk renhetslov og inneholder minst 50 prosent maltet hvete ved siden av maltet bygg.

Et glass hveteøl.

Hveteøl er overgjæret, det vil si at ølet har bunnfall, og de fleste er ufiltrerte og dermed ugjennomsiktige.

Duften er parfymert, sitruspreget og kanskje litt daddelpreget.
Tyskland er den største produsenten av hveteøl, med Belgia som en god nummer to. Det brygges hveteøl i andre land også og på vestkysten av USA er det begynt å bli veldig moderne å lage denne typen øl.

Tilsetter du appelsinskall eller krydder til hveteølet, som for eksempel koriander, kalles dette et belgisk Wit.

Denne maten passer hveteøl til

  • brødretter, for eksempel smørbrød og sandwich 
  • klassiske sommerretter som asparges, røkelaks og eggerøre.
  • italienske retter som tomat- og mozzarellasalat, pizza og lette pastaretter.
  • gresk salat, sushi, asiatiske retter med kokos og kylling, kokt torsk, lett kjøtt som svin, stekte kamskjell eller ost.

Servering: Server hveteøl i høye, slanke glass for å holde ølet friskt og perlende.

<<Prøv: Langtidskokt kyllinggryte med sopp og øl>>

Slik bruker du hveteøl i mat

Øl er spennende å bruke i matlaging. Du kan grille kylling på ølboks (med hveteøl i boksen). Her passer det fint å pensle kyllingen med blanding av hveteøl og honning.
Du kan også dampe blåskjell i hveteøl.

IPA

Er du en av dem som blir forvirret av alle IPA-variantene i butikken? Her får du den store IPA-oversikten.

Et glass med IPA øl.

IPA står for India Pale Ale. Øltypen ble til i India under den britiske koloniseringen.

Britisk øl tålte ikke overfarten fra Storbritannia til India på grunn av høye temperaturer. Løsningen ble mer alkohol og humle, som gjorde at ølet tålte båtturen rundt Afrikas sørspiss. Ølet som ble laget var ganske bittert og alkoholtungt.

Nåtidens IPA dufter gjerne av sitrus, grantrær eller blomster da de ulike humletypene gir aroma, smak og bitterhet til ølet.

IPA kan deles inn i tre hovedkategorier: Britisk stil (balansert), amerikansk stil (mer sitrus og mer bitterhet) eller Imperial eller double (alkoholsterk). Alkoholinnholdet ligger som oftest på mellom 5.5 og 7.5 % alkohol.

Denne maten passer IPA til

  • Britisk IPA passer godt til en god curry og andre sterke retter.
  • Amerikansk IPA passer til stekt mat som frityrstekt og grillet kylling, meksikansk mat og grillet kjøtt.
  • Imperial eller Double IPA passer godt til spekemat og annen salt mat. Den passer også godt til grillet kjøtt og sterke oster.

Servering: IPA serveres ved 7-10 grader, i slanke, høye glass med bred stett

Slik bruker du IPA i matlaging

Britisk IPA passer best i mat, og gir god smak i gryteretter eller i en krydret gulrotkake. Karamelltonene i ølet gir deilig smak til mat.

Juleøl

For mange er juleøl uløselig bundet til julefeiringen. Og det er ikke noe nytt; juleøl er faktisk en av de eldste juletradisjonene i Norge.

Et glass juleøl.

Juleøl har en helt spesiell historie i Norge, og brygging av juleøl er en av de eldste juletradisjonene vi har.

I norrøn tid drakk man juleøl for å hedre gudene og avdøde venner og slektninger. Så sterkt sto denne tradisjonen, at den fortsatte også i kristen tid.

Da ble norrøne guder byttet ut med Jesus og jomfru Maria. Det var utrolig nok påbudt å brygge sterkt øl til jul, dette var nedfelt i kristenretten i den eldre Gulatingsloven. Brygget du ikke øl, ble du straffet hardt. Den gang sa man ikke at man feiret jul. Man drakk jul.

Juleøl er et mørkt øl som i utgangspunktet var et sterkøl (4,75 % og høyere). Nå får du juleøl med lavere alkoholinnhold. 

Juleøl er ikke bare et bestemt øl – det er mange. Noen er lyse og lette mens andre er mørke og søtlige. Du kan finne karamell- og sjokoladetoner i juleølet. Noen er tilsatt julekrydder og sitrus. Bitterhetsgraden kan variere.

Dette passer juleøl til

Velg øl ut fra hva du skal servere. Du vil garantert finne et øl som passer til den juleretten du skal spise. Juleøl med god bitterhet passer til fete retter som pinnekjøtt og ribbe. Velg et øl med mye smak og sødme.

Julemat som lutefisk og rakfisk, skinkestek og kalkun passert til fruktig øl med maltsødme.

Servering: Juleøl bør serveres ved 12-15 grader. En tommelfingerregel man kan følge er: Jo mørkere øl, desto høyere temperatur.

Slik bruker du juleøl i matlaging

Juleøl med mye sødme og lett bitterhet kan brukes i matlaging. Ribba kan langtidsstekes med juleøl. Du får da en deilig og velsmakende kraft. Prøv juleøl når du damper pinnekjøttet. Bruk 50/50 vann og øl.

<<Prøv: Øldampet pinnekjøtt er julas høydepunkt>>

Stout og Porter

Mørkt øl passer godt til mørke, kalde kvelder. Både i glasset og i herlige, smaksrike gryteretter.

Smaken av både porter og stout er preget av mørk malt, kaffe og sjokolade.


Porter er et mørkt, overgjæret øl som ble brygget i London allerede på 1700-tallet. Porter var billigere og enklere å brygge enn annet øl, og førte til fremveksten av store bryggerier som tjente mye penger. På 1850-tallet begynte populariteten til porter-ølet å avta, og det ble ikke lenger produserte porter på de britiske øyer.
I dag er porter igjen blitt et populært øl, og brygges av flere bryggerier, også i Norge.

Stout betyr "sterk" og er et overgjæret øl som er nesten svart av farge. Stout stammer fra Storbritannia og et i utgangspunktet en type porter. I dag får du kjøpt stout med alkoholprosent fra ca. 5 til over 16. Den sterkeste stouten betegnes ofte som Imperial Stout.

Noen typer porter og stout har røyksmak og noen har florale toner. Stilen kan variere fra veldig søtt til helt tørt.

Denne maten passer mørkt øl til

Porter og stout smaker nydelig til sjokolade, kraftige oster og desserter med sjokolade, karamell og vanilje. Porter egner seg godt til "mørkere" kjøttretter og smaksrike vintergryter.

Servering: Porter og stout bør serveres ved 12 til 14 grader.

Slik bruker du mørkt øl i matlaging

Porter er fantastisk å bruke i gryteretter med storfe, kylling, lam og sterke pølser som chorizo. Du bruker øl på samme måte som rødvin, og ølet gir en dyp og god smak til grytesausen. Du kan også marinere kjøtt i mørkt øl før du skal grille eller steke kjøttet i pannen. Ifølge forskning.no reduserer en mørk ølmarinade de kreftfremkallende stoffene som oppstår ved grilling.

<<PrøvFinnbiffgryte med kantarell, øl og geitost>>

Pils

Når noen ber om en øl, er det som regel pils de mener.

Et glass pils.

Pils (eller pilsner som det også kalles) er den mest kjente øltypen i Norge, og er et lyst, underlagret øl.

Opprinnelig kommer pils fra byen Pilsen i Tsjekkia, og ble første gang tappet i 1842. Øltypen ble fort populær og kopiert av bryggerier i andre byer og land. Pils er et lyst øl med en tydelig bitterhet i smaken. Dette kommer av at det er malt og humle som gir de tydeligste aromaene; lyst byggmalt bidrar med aromaer som minner om havrekjeks og kokt korn mens humle gir assosiasjoner til kanel, tørket høy og urter.
Pils sorterer under skatteklasse D som har en alkoholprosent fra 3,75 til 4,75.

Denne maten passer pils til

Pils smaker godt til lett mat som pizza, salater og pasta. Pils har mye bitterhet i smaken, derfor bør ikke maten være for smaksrik eller søt.

Servering: Lyse øltyper som pils bør serveres relativt kaldt, 6-8 grader er ideelt (kjøleskapet holder vanligvis 4 grader).

Slik bruker du pils i matlaging

Du kan bruke pils i mange matretter; i dampede blåskjell, lette gryteretter og i kaldhevet brød.

<<Prøv:Slik graver du hjort med øl>>

Surøl

Surøl er kanskje det mest trendy ølet du kan drikke akkurat nå.

Et glass surøl.

Surøl er laget på gammel, tradisjonell bryggeteknikk, som gjør at bakterier får feste i ølet og gir den karakteristiske sure smaken.

I motsetning til klassisk øl, som kan lages på rundt fire uker, tar det minst ett år å lage surøl. Dette gir surøl en kompleks smak og lang ettersmak. Surøl er nok mye likere det ølet som folk laget på gårdene i gamle dager enn de fleste lyse ølsortene vi drikker i dag.
Surøl er enten syrnet under bryggingen eller er spontangjæret og fatlagret. Noen surøl har litt eddikpreg, mens andre har assosiasjoner til melkesyrebakterier og yoghurt. Surøl finnes i mange varianter, fra de sødmefulle og fruktige, til de friske og helt knusktørre.
For å se om et øl er surøl, se etter ord som geuze, berliner weisse, kriek eller framboise på etiketten.

Denne maten passer surøl til

Surøl har mye friskhet og syre, og passer godt som aperitiff. Noen kan mene at surøl ligner mer på hvitvin enn klassisk øl.

I tillegg passer surøl godt til fet og salt mat, som svineribbe, pinnekjøtt, pulled pork, og retter med fløte, sopp og ost.

Servering: Server surøl mellom 10 og 13 grader.

Slik bruker du surøl i matlaging

Egner seg veldig godt til å dampe blåskjell i og kan brukes istedenfor eddik i en hjemmelaget vinaigrette.

<<Prøv: Øldampede blåskjell med spicy chorizo>>

(Kilder: Vinmonopolet.no, smak.no, Vinmonopolets podcast,  forskning.no, Wikipedia.noStore norske leksikon, ringnes.no)