Rabarbra

  • Latin: Rheum rhabarbarum
  • Engelsk: Rhubarb
  • Fransk: Rhubarbe

 

Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia, og kom til Europa på 1700-tallet. Planten krever lite stell og kommer tilbake år etter år, så det er ikke så rart at den er blitt populær i norske hager.

For deg som liker rabarbra, men sliter med å få i deg nok grønnsaker, kan det kanskje være verdt å merke seg at rabarbra faktisk ikke er en frukt, men en grønnsak.

Rabarbra i hagen

Selv om rabarbra krever lite stell, er det viktig å finne det rette stedet å plante den. Rabarbraplanten kan nemlig ikke plantes på nytt de første årene, fordi røttene trenger tid til å etablere seg skikkelig. Det ideelle stedet for rabarbra har en blanding av sol og delvis skygge og en jord som er fuktig og porøs.

Hvis du ønsker deg en rabarbraplante, bør du spørre noen du kjenner om å få en avlegger. Det er nemlig vanskelig å få gode resultater med frø. 

Oppskrift på rabarbrapai.

Du kan bare spise stengelen på rabarbra. De store bladene skal du fjerne med en gang du har høstet rabarbraen, da disse inneholder oksalsyre, som kan føre til nyresvikt og fordøyelsessykdommer.

Universalplante i Kina

Hvis du ikke bruker masse sukker sammen med rabarbraen, er den i seg selv meget energifattig. Den inneholder nesten ikke karbohydrater, fett eller proteiner. Samtidig er den rik på flere vitaminer og mineraler og inneholder mye kostfiber som er gunstig for fordøyelsen din.

Plantens helsebringende effekter har vært kjent i Kina i rundt 5000 år, og den er lenge blitt brukt som en universalplante innen medisinen.

På 500-tallet ble den blant annet brukt til å kurere feber og som medisin mot pest.

Ikke spis for mye rabarbra

Den sure smaken til rabarbraen skyldes oksalsyre, som ikke er bra i store mengder. Du bør spise unge rabarbrastilker, men bladene må du styre unna, de kan føre til forgiftning. Det er imidlertid greit å være klar over at oksalsyre binder seg til kalsium i kroppen, og at barn og ammende kvinner, som trenger mye kalsium ikke bør overdrive inntaket av rabarbra.

Personer som sliter med magesyre, urinsyregikt, nyrestein og gallestein bør ikke spise for mye rabarbra. Vær dessuten klar over at du ikke bør høste rabarbra etter 24. juni fordi oksalsyrenivået i planten er svært høyt sent i sesongen.

Slik bruker du rabarbra

De saftige rabarbrastilkene med frisk og syrlig smak passer perfekt i kompotter, supper, grøt og til safting og sylting. Den brukes også i vin og er dessuten god som fyll i kaker og paier.

Før du skal bruke rabarbrastilken, må du sjekke at den er hel, fast og ren. Den skal være lett å knekke. Rens stengelen, kutt av topp og bunn og del den så opp i mange biter.

Rabarbraen kan selvfølgelig også spises naturell, gjerne med litt sukker. Rabarbra holder seg i noen uker i kjøleskapet hvis du pakker den godt inn i plast.

Sesongen for rabarbra varer fra april til midten av juni.

Kider: matportalen.no, gardena.com, frukt.no, NRK 

Oppskrift på rabarbrapai

Hvis du ikke har rabarbra i hagen kan du kjøpe rabarbra hos Coop Mega. Har du rabarbra til overs, kan du fryse dem ned og nyte rabarbra hele vinteren.

RABARBRAPAI

Gir en form på 24 cm i diameter:

  • 2,5 dl hvetemel
  • ½ ts bakepulver
  • 2 ss sukker
  • 100 g smør

Fyll:

  • 300 g rabarbra
  • ¾ dl sukker
  • 1 ts kanel
  • 1 ss hvetemel
  • 2 dl kremfløte

 

Slik gjør du:

  1. Forvarm ovnen til 175 grader.
  2. Bland mel, bakepulver og sukker.
  3. Smelt smør, og bland sammen med melblandingen til en smuldret deig.
  4. Trykk deigen ut i en paiform på 24 cm i diameter.
  5. Skjær rabarbra i biter på ca. 2 cm og bland godt med sukker, kanel og mel.
  6. Ha blandingen i paiformen og hell over fløten.
  7. Stek nederst i ovnen i ca. 30 minutter.