En av de vanligste gulostene her i Norge er Norvegia. Den er mild på smak og lett å like for både voksne og barn. Osten er lagret i omtrent tre måneder før den havner i butikkhyllene, og passer like godt på brødskiven som på pizza.

Rund og rød Edamer

Edamerosten er en annen populær gulost. Den stammer fra Nederland og har fått navnet sitt fra den lille byen Edam. For mange er denne runde osten selve juleosten, men du finner den i butikken hele året.

Det er forresten ikke tilfeldig at osten fikk den runde fasongen. Tradisjonelt kom ostene til Edam med små båter fra gårdene omkring, og da var det praktisk å kunne trille dem på bryggene. Det produseres også edamer i Norge. 

Alt du trenger å vite om gulost.

Noen sier gulost mens andre sier hvitost, men uansett hvilket navn du bruker, snakker vi ikke her om ett enkelt produkt. Navnet gulost eller hvitost rommer en mengde halvfaste og faste ostevarianter.

Hullete Sveitser

Sveitserosten er en annen halvfast gulost, og typisk for denne osten er de store, runde hullene. Osten stammer opprinnelig fra Emmentaldistriktet i Sveits, men har vært produsert også her i landet siden 1815.

Sveitserost er dermed den første gulosten vi kjenner her til lands. Jacob Sverdrup grunnla Norges første ysteri i 1815, og sveitsiske ostemakere kom tilreisende for å lære opp meieriarbeiderne i håndverket.

Populær Jarlsbergost

Jarlsbergosten er en mellomting mellom sveitserost og gouda, og denne norske osten er i likhet med sveitserosten kjent for sine store hull. Den ble utviklet på 1950-tallet, og har siden den gang nådd langt utenfor Norges grenser. I dag nytes osten med den karakteristiske søte nøttesmaken over hele verden. 

Slik bruker du gulost

Gulost kan brukes til det meste. Alle disse ostene smaker godt på brødskiven alene eller sammen med for eksempel skinke og grønnsaker, og de kan også deles opp i terninger og brukes i salat.

Revet gulost er obligatorisk på tacoen, og legg gjerne noen skiver på toppen av hamburgeren før du serverer den. Bruk dessuten gulost i paier, på pizza, på gratenger eller server terninger eller staver som snacks alene eller sammen med spekeskinke.

Når det gjelder gulost, er det egentlig bare fantasien som setter grenser for hva du kan bruke den til.

Kilder: Wikipedia, tine.no, melk.no

Ostefondue med gulost og brødbiter.

Ostefondue er en sosial måte å spise på. Du kan dyppe både kjøtt, grønnsaker, brød og frukt i ostefonduen.

OSTEFONDUE MED GULOST

Du trenger en fonduegryter med brenner under til denne retten:

  • 1 stort hvitløkfedd
  • 4 dl tørr hvitvin eller en syrlig eplemost, gjerne Ânglamark økologiske eplemost fra Telemark
  • 600 g gulost, gjerne en vellagret Jarlsberg eller Sveitser
  • 2 ss Maizena
  • 1 ss sitronsaft
  • salt og pepper

 

Slik gjør du:

  1. Gni innsiden av fonduegryten godt med hvitløk. Ha i vin eller eplemost og varm opp.
  2. Riv gulosten og bland med Maizena,
  3. Tisett osten i flere omganger i den varme vinen/eplemosten. Rør på lav varme. Vent til osten har smeltet før du tilsetter mer. Det er viktig at temperaturen ikke er før høy, da kan osten skille seg.
  4. Når ostesausen er glatt, kan du røre inn sitronsaft. Smak til med salt og pepper og sett fonduegryten på et egnet stativ med brenner under. Pass på at varmen fra brenneren ikke blir for høy, og rør av og til.

Tilbehør til ostefondue:

Her er et lite forslag til hva du kan dyppe i ostefonduen:

Bagett i biter, brokkoli, blomkål, stekte kjøttbiter, stekte pølsebiter, stekte baconskiver, stekt sopp, eple- og pærebiter, kokte småpoteter og cherrytomater. Server gjerne en frisk, grønn salat ved siden av.

FLERE OPPSKRIFTER MED OST


Ønsker du mer inspirasjon, få svar på dine spørsmål og lære mer om norsk ost på sitt beste?
Besøk ostelandet.no 🧀