Et moderne industrieventyr

Effektiv vareforsyning og egenproduksjon: Coop Norge Industri leverer til butikker i hele Norge

Coop Norge Industri AS er et heleid datterselskap av Coop Norge SA. Innenfor konsernet finner man datterselskapene Goman AS, Ferskvarehuset, AS Røra Fabrikker, TradeWay AS og Totenpoteter AS. I tillegg er Coop Norge Industri en deleier i Norsk Kvalitetsmat AS. 

Coop Norge Industri ble registrert som selskap i år 2000, men startskuddet for Coops industrisatsning skjedde lenge før. Helt siden åpningen av det første samvirkelaget i Norge i 1867 har egenproduksjon av varer vært viktig for å skaffe og tilby eierne rimelige produkter av god kvalitet. Arne Forbrugsforening hadde eget bakeri i kjelleren, og på mange måter kan man si at dette var starten på industrieventyret og egenproduksjonen i Coop. Etablering av kooperasjonen møtte motstand hos produsenter og grossister, og det ble viktig å produsere egne varer. Allerede i 1911 overtok samvirket Margarinfabrikken Norge, og deretter har man etablert produksjon av både tobakk, kaffe, mel, sjokolade og andre forbruksvarer.

I dag omsetter industriselskapet for ca. 2,5 milliarder. Gjennom datterselskapene utvikler og produserer konsernet varer som i hovedsak distribueres gjennom Coops kjedebutikker i Norge. Dagens industriomsetning favner alt fra ferske brød og bakervarer til saft, syltetøy og juice, pakkede salater og fryste grønnsaker, fiskemat og scampi og non-food produkter som lys, servietter, matemballasje og vaskeredskaper. Industriselskapet har som hovedmål å gi Coop konkurransekraft gjennom unike og lønnsomme produkter.  

Se code of conduct for Coop Norge Industri AS.
Norsk (PDF)
Engelsk (PDF)

Coop Norge Industri historie

Ti år etter stiftelsen hadde NKL allerede 35 000 medlemmer. Mangelen på forsyninger under første verdenskrig, i kombinasjon med økende priser, bidro til sterk medlemsvekst. Etter 20 års virksomhet – i 1926 – passerte medlemstallet 100 000. Den sterke medlemsveksten gjorde også at kooperasjonen i økende grad ble møtt med motstand fra private aktører, både på produksjons- og distribusjonssiden. Mange produsenter og grossister nektet leveranser til Forbrukersamvirket. Dermed ble det viktig å produsere egne varer. Allerede i 1911 overtok samvirket margarinfabrikken Norge i Bergen. Seinere etablerte NKL margarinfabrikker også i Oslo og Bodø. Kooperasjonen startet også fabrikasjon av andre nærings- og nytelsesmidler som tobakk og kaffe. Seinere ble produktspekteret utvidet med næringsmidler, (mel og sjokolade) forbruksvarer (såpe og sko) og hvitevarer (vaskemaskiner). NKL opprettet også en skole, Samvirkeskolen i Bærum, der medlemmer og ansatte ble skolert.

 

1911: NKL kjøper Kirkegaten 4 i Oslo NKLs første lager åpnes i Trondheim. I årene som kommer åpner NKL mange lager rundt om i landet. Margarinfabrikken Norge overtas, og dette er starten på NKLs industrivirksomhet. Egen industri har vært viktig for NKL helt siden starten. Det var flere grunner til at kooperasjonen bygde opp en såpass omfattende industri og egne merker. Kooperasjonens butikker ble boikottet av enkelte private aktører, men minst like viktig var forsøket på å bryte monopoliseringen som gjorde seg stadig mer gjeldende innenfor enkelte områder.

1914: Julius Haugens Tobakksfabrikk i Kristiania overtas for 91.000 kroner.

1916: Kaffebrenneriet settes i gang.

1923: Såpefabrikken i Stavanger settes i drift.

1929: Margarinfabrikken Norge åpner fabrikk i Oslo. Møllen Nordkronen starter sin virksomhet. NKL kjøper De Forenede Skofabrikker i Drammen.

1934: NKL overtar Norsk Glødelampefabrikk AS i Oslo og starter produksjon av Luma-pærer. NKL overtar sjokoladefabrikken Cloetta som får navnet NKLs sjokoladefabrikk.

1936: Margarinfabrikken Norge åpner fabrikk i Bodø NKLs lager i Revierstredet i tilknytning til Kirkegaten 4 åpnes.

1939: Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal overtas.

1946: NKL åpner eget krydderpakkeri.

1949: AS Prior radiofabrikk stiftes. Samtidig ble Termolux fabrikker AS startet, som produserte sykler, elektrovarmeapparter og jernvare.

1956: Luma åpner ny fabrikk i Oslo og NKL åpner sitt nye kaffebrenneri i Oslo.

1957: Nytt lager på Filipstad i Oslo åpnes.

1960: Kooperatøren skifter navn til Vårt Blad Tobakksfabrikken i Oslo selges. Egen industri er ikke lenger like viktig. Kooperasjonen har oppnådd større aksept i det private næringsliv. En ny tid har kommet, og folks forbruksmønster har endret seg. Tobakk er ikke det en ønsker å oppfordre forbrukerne til å kjøpe. Noe industriell satsing er det fortsatt, men mange endringer blir gjennomført.

1961: Ullvarefabrikken og Lærfabrikken i Verdal solgt.

1963: Prior AS avvikles.

1965: Det første Gomanbakeriet åpnes på Strømmen.

1971: NKLs sjokoladefabrikk integreres i Nordchoklad.

1975: Røra Fabrikker AS stiftes.

1976: Såpefabrikken integreres i Nortend.

1981: Kongress Konfeksjonsfabrikk og De Forenede skofabrikker avvikles.

1986: NKL kjøper Økonom Elektrisk og Aspelin Stormbull Bygg, senere Norgesbygg. Dette var et ledd i revitaliseringen av kooperasjonen. Stadig mer av forbrukernes inntekt gikk til andre varegrupper enn dagligvarer, og kooperasjonen ønsket å gi disse et tilbud.

1988: Norgesbygg og Økonom avvikles. Clock selges.

1993: NKL kjøper Gullfunn og Det norske Møbelsenter.

1995: Gullfunn selges Nordkronen AS selges.

1996: Stavanger Packing og NKLs krydderpakkeri selges ProSport lanseres som Forbrukersamvirkets sportskjede, og gjennom Det norske Møbelsenter kjøper NKL 30 prosent av aksjene i møbelselskapet Idé Skeidar. NKL blir medeier i kleskjeden Popin.

2003: Margarinfabrikken Norge AS selges.

2007: Coop Norden oppløses, mens innkjøpsselskapet Coop Trading etableres.