Økologiske blåskjell, rett fra havet.
Blåskjell på sitt aller besteLangt ute i havgapet i en liten, svensk skjærgårdsbygd; i stiv kuling, med gradestokken trygt hvilende rundt nullpunktet. Der og da er blåskjellene på sitt aller beste.
Anders Granhed er daglig leder for blåskjellanlegget Scanfjord AS. Han har dyrket blåskjell i den svenske skjærgården i over 30 år, vært ute i vær og vind, og det syns på furene i ansiktet.
Det er på vinteren blåskjellene er best forteller han:
– I mai gyter blåskjellene. Etterpå blir de magre, og ikke like gode.
De kan rekke å spise seg opp igjen og få riktig bra kvalitet i løpet av sensommeren, men enkelte år går denne prosessen langsommere.
– Det har å gjøre med hva som finnes å spise i havet, sier Anders. Utover høsten og vinteren, og frem til de gyter, er skjellene på sitt beste fordi de har rukket å spise seg store og fete.
Les mer om økologisk og bærekraftig fiske
Et blåskjell blir til
Når blåskjellene gyter, slipper de ut rogn og melk i vannmassene. Etter befruktningen blir de til små larver som svever fritt rundt i vannet i to til seks uker, og i løpet av denne tiden leter de etter et sted å slå seg ned. Samlebåndene til Anders er en yndet bopæl for en liten blåskjell-larve.
Så begynner den å vokse. Det tar over ett år før blåskjellene er store nok til å kunne høstes, og noen får henge i opp til tre år, for å bli riktig store og saftige.
Havets mann
Et forsknings- og teknikkutviklingsprosjekt drevet av Chalmers Tekniska Høgskole i Göteborg, ble Anders Granheds vei inn i blåskjellenes verden.
– Jeg har alltid hatt interesse for hav og fiske, og på slutten av 70-tallet var blåskjell en av næringene det lå mye vekstpotensial i. Jeg kastet meg på, og resten er historie, sier han.
For Anders er sjøen like forlokkende i dag som den gang, og han har den lille skjærgårdsbyen Mollösund som sitt hjemsted.
– Jeg elsker å være på havet. Det at jeg har kunnet skape arbeidsplasser i hjembyen min, samtidig som jeg får drive med det jeg liker best, betyr alt.
Økologiske blåskjell – fakta:
- Blåskjellproduksjon er naturnært og skjellene verken mates eller tilsettes kjemikalier når de dyrkes. Derfor er det ikke så stor forskjell på vanlige blåskjell og økologiske, ikke heller prismessig. Forskjellen er at øko-blåskjellene er dokumentert å ha en naturlig produksjon, fri for kjemisk påvirkning:
- Ved økologisk blåskjell-produksjon vurderes blåskjellanlegget av det norske økologi-sertifiseringsorganet, Debio. De stiller krav til forholdene ved anlegget, blant annet hygiene og vedlikehold.
- Debio krever også at det føres journal under hele produksjonsprosessen, slik at alle blåskjell kan spores tilbake, fra gyting til innhøsting.
- Økologiske blåskjellanlegg får ikke ligge i områder der det kan være mulighet for kjemisk forurensning fra eksempelvis utslipp.